Søk i arkivet

SOLO: Oda Pedersen Taule fikk besøk av Seilas før hun seilte avgårde i sommer. Da hadde hun bodd i båten siden april.
SOLO: Oda Pedersen Taule fikk besøk av Seilas før hun seilte avgårde i sommer. Da hadde hun bodd i båten siden april.

Tøft for Oda over Biscaya

Oda seilte 350 nautiske mil uten autopilot. Elektronikk trøbbel var bare starten på en rekke problemer for den unge soloseileren.

BISCAYA: Oda Pedersen Taule seilte 350 nautiske mil fra nordvest tippen av Frankrike til Nord Spania. Farvannet er beryktet for kraftige stormer.
BISCAYA: Oda Pedersen Taule seilte 350 nautiske mil fra nordvest tippen av Frankrike til Nord Spania. Farvannet er beryktet for kraftige stormer.

– Jeg klarte det. 350 nautiske mil over Biscaya uten autopilot. Jeg er så utslitt, men samtidig stolt av meg selv. Takk for all oppfordringen. Jeg er i Spania, skrev Oda Pedersen Taule på Facebook på fredag 21. oktober. Da hadde hun seilt fire døgn til havs. I helgen har hun skrevet tre blogginnlegg om den dramariske turen.

Oda Pedersen Taule og «Snuppa» ligger nå i Viveiro i Spania etter å ha seilt fra Camaret-sur-Mer. Hun seilte ikke fra Guernsey som Seilas feilaktig skrev i forrige uke. Også AISen i «Snuppa» er ustabil. Snuppa er en Jeanneau Rush 97 fra 80-tallet. 

En tårevåt start

Kl 05 tirsdag morgen kastet jeg loss fra Camaret-sur-Mer i Frankrike for å rekke tidevannet rundt ytterste øy før Biskayabukten. Hele kroppen var superspent og på høygir så jeg hadde nesten ikke sovet. Jeg gikk med 9 knop ut mot havet og satt autopiloten med kurs mot Spania. Strømmen går og skjermen på autopiloten går i svart, skriver Oda Pedersen Taule. I tre dager hadde hun forberet seg selv og båten for det fryktete strekket. Værvinduet var lovende, og kanskje den siste muligheten for sesongen. Værprognose sa vindretning fra nordøst i moderat styrke. 

Så lenge autopiloten ville fungere, så vil alt gå bra, tenkte hun.

– Autopiloten hadde ikke fungert i det hele tatt siden jeg forlot Norge, men de siste dagene hadde den plutselig vært veldig pålitelig igjen.

Hun var fremdeles innenfor mobilrekkevidde og fikk råd fra pappa. Tre timers mekking i tre meters bølger med tårer og spy, fikk hun autopiloten til å fungere igjen. Men gleden var kortvarig. Da var hun utenfor mobilrekkevidde.

Skal jeg snu? Nei. Ikke faen om en autopilot skal stoppe meg nå. Jeg rigget meg til ved siden av rorkulten med tepper og dyne slik at jeg kunne ligge ved siden av roret og styre uten å bruke for mye krefter samtidig som jeg hadde god sikt til kartplotteren og lett kunne se farvannet rundt meg. Med kurs mot horisonten og Spania gråt jeg til neste morgen.

Surr i liner

Oda gråt hele natten. Duppet av, men våknet at båten vred seg opp mot vinden.

– Neste natt var månen bak skyene og det var bekmørkt. Siden det ikke var noe å feste øynene på, ikke noe lys, stjerner eller land, var det vanskelig å beholde retningssansen. Plutselig røk  bomløftet. Det blåste 10 m/s og jeg tenkte at seilet måtte ned for å få kontroll på situasjonen. Jeg startet motoren, silte rorkulten opp mot vinden for å klare å få ned seilet, skriver Oda Pedersen Taule.

Det var vanskelig å holde kursen rett. Det ble et kaos med tau og seil. Da motoren pep var Oda klar over hva som hadde skjedd.  Tau i propellen hadde fått motoren til å stanse.

– Det beste med å ha seilbåt er at det følger med seil. Med den vinden som var burde jeg klare å seile til mål og legge til kai for seil. Motivasjonen var på topp og jeg kunne kjenne lukten av Spania i det fjerne. 

– Jeg glemte alt som het klokke og ETA, og bestemte meg for å slappe av og kose meg.  Den klokeste beslutningen jeg tok hele turen. Timene gikk unna og jeg hadde flotte seileforhold med vinden bakfra innover mot spanskekysten, skriver Oda Pedersen Taule.

Måtte tilkalle hjelp

Torsdag kveld nærmet Oda seg kysten av Spania. Vinden økte og bølgene byde seg opp. Båten ble slengt rundt av en bølge, men Oda hold motivasjonen oppe.  

– Da jeg hadde rundt 25 nautiske mil igjen til La Coruna viklet tauet jeg hadde fått i propellen seg inn i roret slik at det låste seg. Dermed hadde jeg ikke lenger mulighet til å styre. Kl. 04 på natten konkluderte jeg med at den eneste løsningen jeg hadde var å tilkalle kystvakten og få hjelp til den siste få milene inn til land, skriver Oda Pedersen Taule. To timer var hjelpen på plass, og soloseileren 20 000 kroner fattigere.

I helgen fikk Oda besøk av to nordmenn som vil hjelpe henne. De fikk fjernet tauet fra propellen, og er i gang med å fikse autopiloten. 

 

Les flere blogginlegg fra Oda her

Se videointervju med Oda. Klar for langtur alene

 

JEANNEAU: Oda Pedersen Taule seiler en Rush 97 fra 80-tallet.

JEANNEAU: Oda Pedersen Taule seiler en Rush 97 fra 80-tallet.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen