Søk i arkivet

Båt og rigg

Båt og rigg

Å uttale seg om valg av båt er en risikosport. Folk har sterke meninger, og mange elsker sitt siste valg. Ikke så rart, for valget er forhåpentlig begrunnet.

NB: Innredning, komfort og så videre dekkes av andre sider.

Båten

Det er kanskje viktigst å vite hvilke kompromisser man gjør når man velger en båt for seg, sine venner og sin familie. Ønsker man stor fart og høyde, eller vil man ha mer komfort og sikkerhet for et ofte uerfarent mannskap? Seilere i Alaska og Britisk Columbia velger overraskende ofte tunge, langkjølte båter. Årsaken er grei – det er nesten helt sikkert at de vil seile på tømmer, tømmer som gjør en typisk norsk stokk til skamme. En cruiser-racer som treffer en slik stokk vil med stor sannsynlighet få skade på kjølinnfesting eller ror.

Sannsynligheten for at man treffer noe tilsvarende på en tur fra Norge t/r Karibia er mye mindre selv om det kan vær et problem om man treffer en hval. Det er undertegnedes utgangspunkt at man kan seile på havet i de fleste av de båtene som finnes på markedet i dag, men de som er om bord bør være kjent med de kompromisser og den risiko det innebærer. De bør også være innforstått med de kravene den enkelte båt setter til inspeksjon og vedlikehold.

På grunn av den tragiske ulykken med Cheeki Rafiki (First 40.7) som mistet kjølen i Nord-Atlanteren, har det vært mye oppmerksomhet rundt kjøl og kjølinnfesting. Det er en sunn oppmerksomhet, og statistisk sett er det ganske mange tilfeller av kjøler som faller av. Mange tilfeller kan heller ikke tilbakeføres til grunnstøting. Merk imidlertid at av de ca. 80  tilfellene som er registrert av ISAF (International Sailing Federation) siden 1980, er det knapt et dusin som har sittet på «cruising båter» inklusive cruser/racere. Det er de rene racing-båtene som virkelig er utsatt. Likevel bør ulykken minne oss om at kjølkonfigurasjon har betydning, og at en kvalifisert inspeksjon og oppfølging er på sin plass før man seiler av gårde. Merk også at i det pågående arbeidet med å granske og forbedre kravene til kjøl og innfesting (ref. ISAF), er det ikke bare grunnstøting, men også utmatting som er kommet i fokus.

Noen av de samme betraktningene kan gjøres for ror. Problemer opptrer langt hyppigere, men konsekvensen er for det meste mindre alvorlig. Likevel er det minst like mange båter som oppgis på grunn av rorhavari. Problemene spenner fra rent «strukturelle» (innfesting, rorstamme, lagre og selve roret) til problemer med galvanisk korrosjon (fra dårlige materialvalg hos leverandør til mangelfull forståelse hos bruker som når aluminiumrør males med kobbermaling).

Det første problemet har man selvfølgelig ikke på katamaraner, men rorproblemer gjelder også for toskrogsbåter.

For øvrig slutter vi oss til Nigel Calders utsagn om at «den ideelle langtursbåten finnes ikke». Du kan finne noen av hans vurderinger her, eller se dette innlegget av Stefania Righetti Nilsen.

Internett (inklusive Facebooks Langturseilere og MyYacht) er et fantastisk verktøy for å finne andres erfaringer og advarsler.  Se blant annet:

Materialer

Under en vanlig jordomseiling betyr dette ikke så mye så lenge man tar hensyn til de enkelte materialenes egenskaper. Venter du å gå i is eller i områder hvor kollisjon med tunge gjenstander er sannsynlig? Kanskje bør man vurdere stål eller eventuelt aluminium? Ulempen er at man i større grad må tenke på galvanisk korrosjon ved alle installasjoner (ikke at man kan glemme fenomenet på GRP-båter heller). Det viktigste er at man ikke glemmer de forholdsreglene som de forskjellige materialene krever.

Litteratur

  • Håndbok for langturseilere, Andreas Holo, Kapt. 4
  • Langtur, Jan Holvik

 

Rigg

De aller fleste som drar på langtur, har en rigg som i utgangspunktet kan greie jobben. I Norge er det vel nesten utelukkende bermuda-rigger med masthead eller moderat brøkdel. Også djunk og ustagete rigger som «freedom» greier seg bra bare de er korrekt dimensjonert. Det finnes mye litteratur. Se blant annet Morgans Cloud for en god gjennomgang.

Noen punkter som er avgjørende når man skal langt – og egentlig også om man bare skal seile langs kysten:

  • Stående og løpende rigg – er noe i ferd med å bli utslitt? Generelt bør man ikke dra på langtur med en stående rigg som er 10 år eller mer uten at en autorisert rigger går god for det. Å bytte stående rigg koster mindre enn de fleste antar. Se oversikt over riggere under. 
  • Masten holder normalt lenge, men det er et økende antall som får problemer. I henhold til Christen With i With Marine AS er det korrosjon som ofte er årsaken. Rent bortsett fra oppmerksomhet når nytt utstyr monteres  (materialvalg), kan krypstrømmer også skape problemer. Det er mye elektrisk utstyr i masten på en moderne båt. Sjekk og følg opp!
  • En effektiv jibb-preventer er avgjørende. De sikreste er antagelig de som går fra enden av bommen og helt frem i baugen, så via en blokk tilbake til en vinsj, se figur. Del 1 (rød) er festet i bomnokken. Når den ikke er i bruk, er denne festet langs bommen med en strikk. I enden er det et sjakkel. Del 2 (grønn) går fra denne sjakkelen via en blokk i baugen til en vinsj på den andre (BB) siden.
  • Når man jibber trekkes bommen inn, sjakkelen løses ut og festes til den andre enden av «baug-linen». SB del av bauglinen festes i vinsj på SB side. Alt kan gjøres uten å forlate cockpit. Det er mer stoff på Morgans Cloud.
  • Når man seiler slør eller lens med storseil i le og genua i lo, bør spribommen settes «fast» med to nedhal (til baug og til midtskips) et ett opphal. Genuaskjøtet løper gjennom øyet på bommen. Genuaen kan da lett rulles mens bommen blir stående, eller seilet kan jibbes over i le, fortsatt med bommen stående. En spinnakerbom er ofte for kort til å gi en effektiv løsning.
  • Lær å gjøre en ordentlig riggsjekk fra mastetopp til dekk. Særlig viktig er splinter (bolter arbeider seg ut), vaier-terminaler (se etter sprekker og brutte kordeler), slitasje på løpende rigg (sjakler ryker om de står under belastning lenge nok). En slik sjekk bør gjøres minimum hver gang man skal krysse et havstrekk.
  • Tenk gjennom hva du gjør om riggen faktisk feiler/går over bord (det skjer). Det finnes gode vaier-kuttere, men antagelig er det kun de som har en ladning som kan gjøre jobben på 10–12 mm vaier. Vær eventuelt forberedt på å benytte baufil eller å trekke riggboltene. Det siste krever betydelig kraft om de er belastet. Denne testen fra 2011 er interessant.

Sail-World har en brukbar sjekkliste for riggsjekk, eller denne fra Boat-US. Se også Håndbok for langturseilere, Andreas Holo, Kapt. 5.

Beskyttelse mot lynnedslag

Riggen på en seilbåt er desverre en meget god lynavleder. Tordenvær kan være en trussel mot mennesker, båt og utstyr når man seiler langtur. Steder som Florida og området rundt Singapore er beryktet. I Florida regner man at 4–20 prosent av båter som ligger på bøyer blir truffet hvert år. Undertegnede har tre-fire ganger i løpet av ni år på langtur vært utsatt for tordenvær hvor sannsynligheten for et treff var stor. I en seilbåt til havs er det tvilsomt om man kan sikre seg mot å bli truffet. Det kan være mulig å beskytte seg mot de verste konsekvensene. Det man skal beskytte er:

  1. mannskap
  2. båt og rigg
  3. utstyr om bord

Se artikkel i Seilas nr. 6 2014
University of Florida har utgitt en rapport «Lightning & Sailboats» om hvordan dette best kan gjøres. Mer om dette senere. Amerikanske «National Weather Service», NOAA har en god artikkel om vitenskapen ved et lynnedslag.

Seil

«Keep it simple:» Jo lengre man seiler, desto mindre ser man på spesialiserte seil som en nødvendighet. Det er imidlertid avgjørende at seilene er i god stand. Seilene er båtenes motor, og et som svikter i sterk vind, kan fort bli en utfordring som går på sikkerheten løs.

Spørsmålet om å øke seilgarderobe drives av to forskjellige behov:

  1. Storm/sterk vind
  2. Slør og lens – passatseiling


Ad 1. Å ha en stormfokk er å anse som en nødvendighet. Om den ikke er altfor liten, kan den om nødvendig benyttes som reserve for genuaen. Behovet for et tryseil vi i noen grad avhenge av båt, hvordan storseilet kan reves og hvor man seiler. Det som er helt avgjørende for sterkvindseil, er at de er klargjort på forhånd og settes i god tid. Mange vil foretrekke å ha et eget «kutterstag» for stormfokken, men det er også mulig å sette den med en … rundt rullegenuaen på forstaget. Om forholdene blir virkelig dårlige, er fordekket et svært ugunstig sted å oppholde seg.

Ad 2. Spesialseil er ikke nødvendig, selv om det går litt fortere, og mange synes de er morsomme å bruke. En genua med skikkelig størrelse kombinert med en LANG og solid spristake gjør jobben utmerket ved slør og lens. Når det er sagt: Underegnede har hatt meget stor glede av både spinnaker og gennaker. I så fall er det viktig at man har system og kunnskap til å få dem ned om man blir overrasket av sterk vind som er typisk for floinger («squalls»).

Til slutt: En genoa for lang)tur bør skjæres så høyt at du har sikt fremover. Sikkerhet går foran optimalisert fart (du taper ikke mye).

Noen interessante lenker:

Yachting World video lessons: Sail Faster, Sail Safer eller spesifikt uten spesialseil.

Artikler om passatseiling i Cruising World og i Sailboat Cruising (bedre).

Seilmakere og riggere:

 

Oppsummering

Det kan være en idé å tenke gjennom hvilken bruk man har i tankene før man velger båt for langtur. En tur til Karibia og tilbake? Via Grønland? Nordover til Alaska? Rundt Chile? Antarktis?
De enkelte havområdene har sine utfordringer i form av vær, vindretninger, drivtømmer, hval, muligheter for proviantering, dybdeforhold osv. Hva slags mannskap regner man med å ha med og med hvor mye erfaring? Er det sannsynlig at man kommer ut for storm eller verre?

Bakgrunn:

Krav til seilbåter defineres av ISAF og ISO12215

Gå til toppen