Søk i arkivet

Ankring

Ankring sør i Chile er krevende - fra Caleta Yvonne

Ankring sør i Chile er krevende - fra Caleta Yvonne

 

I løpet av en typisk jordomseiling på fire år ligger man sannsynligvis mer enn to år for anker. Da bør man i det minste sove godt om natten.

Jan Fr. Mack 15.12.2015

Dersom man har riktig utstyr og vet hvordan det skal brukes er det under normale forhold ikke noe problem.

«Riktig utstyr»

Utstyr for ankring har tre hovedkomponenter:

  1. Selve ankret – ett eller flere avhengig av forholdene
  2. Kjetting og/eller line – og en hanefot
  3. Ankerspill

Ankeret

Det har skjedd en rivende utvikling med hensyn til ankre. De fleste langturseilere vil i dag se helt bort fra et CQR-anker. Bruce? Bare hvis det er ekte (genuine), og de er i dag vanskelige å finne. Selv da kommer de antagelig ikke opp mot de mest egnede for mindre fartøyer. Delta? De er enkle og relativt rimelige, men de er kanskje ikke like gode under alle forhold.

Den store variasjonen i ankringsforholdene gjør at gode ankre er kompromisser. Mudder, sand, stein og gress krever forskjellige egenskaper.

Favorittene er i dag Rocna og Spade.

Rocna

Spade

Et Bugel vil også gjøre nytten under de fleste forhold. Dette underbygges både av erfaringer og av tester. For enkelte forhold er også et Danfort-anker (eller tilsvarende som Fortress) meget bra, og det er populært som et anker nr. 2 eller 3. Merk at det internasjonalt også finnes andre ankre som er meget interessante, men disse er så langt vanskelige å finne i Norge (eksempel Mansion, Hyddrobubble og Bullwagga).

Her er noen tester, som vel og merke ikke alltid fanger opp de store variasjonen i forhold som man møter.

For undertegnede fremstår Rocna og Spade spesielt bra fordi de er gode på så mange forskjellige bunnforhold, og fordi de holder festet selv når vinden eller strømmen snur.

Mot slutten av 2014 lanserte Rocna et Space «look-alike» som de kaller «the Vulcan».

Interessant stoff av newzealandske Peter Smith som står bak Rocna-ankeret. Her er det også referanser til tester.

Kjetting/line

Konklusjonen først: Kjetting er nødvendig på langtur. Det kan være i kombinasjon med line, men bare line duger ikke. Før eller siden er det forhold som vil skjære over en line i løpet av natten. Bruker man en del kjetting og mye line, vil en daumann (ekstra vekt) fort bli nødvendig. Det virker, men er utvilsomt ekstra arbeid og krever ekstra lagringsplass.

En typisk langtursbåt vil ha to ankre om bord som begge vil holde båten komfortabelt under normale forhold. En mulighet er å ha ett med primært kjetting, si 60–70 meter, men med ytterligere 30–40 meter line om det skulle bli nødvendig (det hender man må ankre på opp mot 30 meter ved en Stillehav-kryssing). Selv har jeg et anker nr. to med 30 meter kjetting og 50 meter line. For det meste har jeg også hatt ett Danforth som nr. 3, men det forsvant da jeg ved en anledning rett og slett ikke fikk det ut av leira.

Galvanisert eller syrefast?

I praksis spiller det mindre rolle. Syrefast holder lengre, men koster mye mer. Det kan også være lettere å få rent for leire, og det legger seg penere i kjettingkassen. Enkelte typer syrefast kan være litt svakere enn galvanisert, men forskjellene er normalt ikke avgjørende.

Galvanisering underveis

Dersom du er ute lenge og ankeret brukes mye, vil galvaniseringen på anker og kjetting forsvinne. Galvanisering er rustbeskyttelse og fungerer som offeranode. At det forsvinner betyr med andre ord at det virker.

Mange vil kjøpe ny kjetting, men det er ikke alltid lett å finne kjetting som passer til kabelaret på spillet. Regalvanisering kan gjøres mange steder, men det er viktig at galvaniseringsverkstedet har riktig utstyr. Kjetting må «ristes» eller sentrifugeres etter galvanisering om ikke leddene skal feste seg til hverandre. Store deler av kjettingen kan bli stiv som en stokk noe som hindrer at den går i kabelar og dekksåpninger.

Galvanisering i Norge, se http://www.stalguiden.com/Galvanisering.htm , men dette blir ikke alltid billigere enn å kjøpe nytt.

Kvaliteten på kjetting kan være avgjørende så kjøp fra en troverdig leverandør. Se etter DIN766 kortlenket som skal ha tilstrekkelig kvalitet og også være kalibrert for europeiske kabelarer. Merk at dette avviker fra amerikanske standarder. Se Anchorlifts oversikt.

Hanefot

…..er to polyester- eller nylon-liner festet i en kjettingkrok. Kroken festes i kjettingen og linene festes i kryssholt på begge sider. Dette er sterkt ønskelig for

  • å dempe støy
  • dempe krefter ved napping
  • holde båten litt mer i ro sideveis fordi hanefoten går til begge sider (konsulter en katamaraneier)
  • avlaste ankerspillet (kreftene nå det rykker til i et tilnærmet uelastisk materiale kan bli meget store – unngå unødvendig slitasje på spill og kabelar)

Skjøtestykker og svivel

Mange advarer mot å benytte svivel mellom anker og kjetting. Årsaken er manglende sideveis frihet noe som kan medføre store bøyemoment. Svivelen blir dermed det svakeste leddet. Ofte kan en god, sertifisert sjakkel gjøre nytten på en bedre måte, men om det er praktisk vil også avhenge av baugbeslaget. Skjøtestykker og sjakler kan også utgjøre en svakhet om man ikke velger riktig kvalitet.

New Zealands Coastguard har en bra oppsummering om ankre og ankring (se bilde av kjetting og sjakkel mot anker).

Ankring – om å «sette» et anker

Erfarne seilere: Dette vil dere synes er opplagt, men det er forbausende mange som ikke helt skjønner hva som kreves.

Ankeret på et mindre fartøy må «settes» med tilstrekkelig kjetting og/eller en daumann. Mange bruker et forhold på 3 eller 5 mellom vanndybde og kjettinglengde. Merk at grunt vann vil kreve forholdsmessig mer kjetting enn dypt. Noen benytter en formel kvadratrot av dybde x 12 noe som nettopp kompenserer for liten dybde. Det følgende er en interessant artikkel om hvor mye ankerkjetting som er nødvendig.

Når ankeret er lagt, må det settes. Det gjøres som regel ved å sette båten i bakk og trekke skikkelig inntil båten stopper opp. Kraftig vind kan selvfølgelig i seg selv sette ankeret uten hjelp fra motor. Skip Novak, som mange vil kjenne fra artikler i Cruising World, har lagt ut en video om ankring i sterk vind som er tilgjengelig på Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=rYfoki6vW-M&app=desktop

Merk at det er sider ved budskapet som bør tas med en god klype salt (valg av anker og skepsis mot å benytte mer enn ett).

Se også denne fra Cruisers Forum

Ankring for ekstreme forhold

Undertegnede har ligget for anker i en kategori tre-tyfon (artikkel i SEILmagasinet). Vi var fire langturbåter og 14 båter i bukten alt i alt. Offisielt blåste det 100 knop. Vi målte kast på 110 (joda, vindmåleren greide seg). Da det hele var over, var vi eneste båt som ikke lå på land. Flaks var utvilsomt involvert, men det var to ting vi gjorde som var annerledes enn for de andre båtene:

  1. To ankre i tandem. Hovedanker (genuine Bruce) på 60 meter kjetting på 3-4 meter vann. Anker nr. to (Spade) med 10 meter kjetting sjaklet på hovedkjetting like over anker nr. en. Mange av de andre båtene hadde to ankre, men da på hver sin kjetting i V-form. Det siste betyr i praksis ett anker ad gangen. Empiriske tall for vindmotstand og hold for ankere viser at to ankre akkurat var teoretisk tilstrekkelig, mens ett følgelig var langt unna.
  2. Innfesting av ankerkjetting i båt. En båt hadde kjetting festet i kryssholt og ankerspill. Ankerspillet ble dratt rett ut av båten. 
  3. På vår hanefot, som var festet til to kryssholt, ble kjettingkroken relativt raskt rettet ut av kreftene og slapp taket. Heldigvis var kjettingen også festet til to kraftige nylon-liner som gikk tilbake til hovedvinsjene. Det var disse vi hang på. Å benytte hovedvinsjene er for øvrig det beste også når båten taues.

NB: Om jeg kommer i en lignende situasjon ville jeg nok lete med dykkerutstyr på bunnen etter noe som er bedre enn båtens ankre.

Ankerspill

På langtur er ankerspillet en avgjørende komponent. Om du har ute 50–60 meter 10 mm kjetting og et 25 kilos anker på 15 meters dyp, er det mer enn slitsomt å få det opp (det kan «varpes» opp med en manuell vinsj, men raskt og greit er det ikke). Vi kjenner seilere som har seilt forbi noen av de fineste stedene i Stillehavet fordi motoren til ankerspillet hadde sviktet.

Ting å passe på med ankerspill:

  • Dimensjoner ankerspill riktig og velg utstyr etter spillets kapasitet. Noen anskaffer svært tunge ankre og med mer kjetting enn spillet kan makte, noe som fører til ankerspillets tidlige død.
  • La båten gjøre jobben. Ikke trekk båten frem mot vinden ved hjelp av ankerspillet og la båtens fart «vippe» ankeret ut av leira.
  • Sørg om mulig for at motor og elektriske koblinger holdes tørt og fritt for salt. Det er ikke alltid så lett om motoren ligger i kjettingkassen. Det samme gjelder selvsagt start/stopp-releer. Altfor mange motorer ruster i stykker underveis.
  • Etterse og mål koblingene fra batteri til motor for unødvendige spenningsfall. Kjør motor for lading når spillet går.
  • Sjekk olje og etterfyll om aktuelt (mange er forseglet).

Noen leverandører:

Noen interessante lenker

Aktuelle butikker:

I denne artikkelen dekker vi

1. Valg av anker

2. Liner, kjetting og utstyr

3. Ankerspill

4. Teknikker for ankring

5. Ankring for ekstreme forhold

6. Aktuelle lenker

6. Lenker

Viktige leverandører:

Noen interessante lenker

Aktuelle butikker:

Gå til toppen