Søk i arkivet

Så ble det Skagen igjen!

Jarle Karlsrud er forfatter ev boken «Verden er liten når vinden er god». Nå har også han oppdatert hjemmesiden til «Thule», hvor han forteller om hvorfor gutteturen til Orust endte opp i Skagen.

FULL FART: «Thule» fikk kjørt seg frem og tilbake til Skagen under gutterturen i august. Foto: www.fishtail.no.

Her er et utdrag fra siste reisebrev:

Da vi var i Skagen denne våren fikk vi vite at det er sesongavslutning der omtrent på samme tid som våre Orustekspedisjoner, så i år bestemte vi oss for å være skikkelig ville og gale: Vi ville seile to ganger til Skagen, så fikk heller Orustmessen klare seg uten oss et år. Derfor leser du nå om THULE til Skagen 2009, igjen.

Årets mannskap består av Roar, som etter hvert kjenner båten godt, og av Larsen som mønstrer på som førstereisgutt. I tillegg til dette hadde vi også en rekke andre gaster på lista, som i siste liten i tur og orden måtte melde avbud.
 
Idet mørket faller på heiser vi seil og kommer oss ut fjorden. Idet vi passerer Holskjær og finner stabil vind merker vi oss at det er perfekte forhold for en seilas til Strömstad. Vi stamper oss videre sørover, med sjø og vind rett imot, og vurderer faktisk om vi skal falle av og dundre mot Strömstad. Dette er jo som vi vet en tid på året da vi pleier å reise til Sverige. Men nei, vi lar det stå til og fortsetter mot Danmark.
 
Normaltilstand i Skagen
I Skagen er det som det skal være. Biffen er mør, ølet er kaldt og trengselen på Buddy Holly er stor. Været er sånn passe godt, og vi blir forbløffet over hvor mange ganger det slutter å regne. Det er godt å være i havn, men vi vet vi ikke skal være her lenge. Værmeldingen varsler en sterk kuling fra vest, og vi venter i det lengste med å dra hjem. Vi vil helst at den skal blåse fra seg før vi igjen gir oss i kast mot elementene. Værmelderen oppgraderer meldingen til sterk kuling 15 m/s, og vi vurderer å forlate båten og ta fergen hjem. Men stakkars THULE. Vi kan da ikke forlate henne her, helt alene i utlandet. Vi skifter fra genua til fokk, og mens nabobåtene gjør seg klare til nok en kveld på byen tar vi på oss seiltøy og starter maskinen. Skal dere ut i dette været, spør de, og ser skeptiske på oss mens kulingen uler i riggene. Denne båten trenger en kuling for å seile skikkelig, sier jeg, tenner lanternene og setter kursen ut mot moloåpningen.

– Lyngby Radio, Lyngby Radio. Dette er THULE.!
Akkurat idet den ene bølgen setter oss fra seg etter å ha kastet oss høyt opp, kommer den neste og smeller inn i siden så det rister i hele skuta og cockpiten skylles med sjøvann. Luka er skalket, og rormannen surret til pidestallen. Det er overhodet ikke kritisk, i alle fall ikke offisielt.. likevel finner vi det best å varsle Lyngby Radio om vår eksistens, og minne dem på at ikke alle ligger trygt i Skagen havn og drikker øl. Lyngby Radio svarer, noterer kallesignal og posisjon og ønsker oss god tur videre. Det er et ønske vi kan trenge idet vi kjemper oss videre nordover med alle sanser i full beredskap. Om noe skulle hende oss så hjelper det nok ikke så mye, men tanken på at noen visste hvor vi er kan være en trøstende tanke å klamre seg til når en ser sjøene komme rullende mot oss. Etter hvert som vi kommer oss lenger nord får vi kontakt med Tjøme Radio og gjør oss til kjenne også der. Beredskapen hos Lyngby avsluttes.

Les resten på hjemmesidentil «Thule».

Jarle Karlsrud har skrevet boka «Verden er liten når  vinden er god», som kom ut i sommer. Boken kan kjøpes i vår nettbokhandel.

 Kommentarer

Nyhetsbrev

KOMMENTARER

Har du en mening om denne saken – del den med oss! Vi ber om saklighet, respekt for andres meninger og at man holder seg til emnet. Les våre retningslinjer her.  Vi modererer diskusjonen om nødvendig. Vennlig hilsen redaktør Morten Jensen.

Gå til toppen