Etter at den norske båten «Ronja» havnet midt i tsunamien ved Galapagosøyene søker familien Ruud sikker informasjon om hvordan man best mulig sikrer båt og mannskap i en slik situasjon.
TATT AV BØLGEN: Den norske World ARC-båten «Ronja» etter tsunamien på Galapagos. Alle foto: Jan Morten Ruud «S/Y Ronja».
Å havne midt i en tsunami var de likevel det siste ARC-familien Ruud hadde ventet skulle skje i løpet av den to år lange World ARC-seilasen, skriver Jan Morten Ruud. Men da Chile nylig ble rammet av historiens femte kraftigste (registrerte) jordskjelv, lå den norske båten på Galapagosøyene. Her er et redigert sammendrag av rapporten fra dagen etter skjelvet fra skipper Jan Morten Ruud:
– Noen dager er ikke som alle andre, og lite ante vi om hva neste dag ville bringe da vi la oss til å sove. Klokken 02.30 ringte telefonen for første gang, uten at noen brøy seg. Vi sov videre. Så, tolv minutter senere ringte det på nytt. Skippern lurte på hva i alle dager som holdt slik ringeleven i salongen, og sto opp.
Det var værrouter Eivind. Han hadde én klar melding: «Jan Morten, det kommer en tsunami. Om fire timer cirka». Etter å ha bråvåknet, kontaktet vi Rally Control i World ARC, som allerede var inneforstått med den dårlige nyheten.
I vår situasjon, med hele familien om bord, bestemte vi oss for å evakuere båten og komme oss på land. Vi fikk tak i en drosjesjåfør, som etter tyve minutter skjønte at han skulle kjøre oss til punktet vi pekte på på kartet. Midt på øya. Drosjesjåføren snakket nemlig ikke engelsk, og vi ikke spansk..
Vi endte opp i byen Bellavista, som var byen som myndighetene brukte som evakueringsbase. Vi fulgte derfra utviklinge over VHF-radioen, og fikk med oss at de fleste andre ARC-vennene vår valgte å kaste loss og dra ut på havet.
Klokken 0830 fikk vi beskjed om at vi kunne dra tilbake til båtene. I mellomtiden gikk det masse rykter, blant annet var det noen som sa at hele havnen var tømt for vann...
Det siste viste seg heldigvis å være galt, selv om havnen fortsatt var stengt på grunn av den unormale situasjonen i farvannene rundt øygruppen, med dønninger på to meter som beveget seg ut og inn av havnen. De var både farlige og fasinerende på samme tid..
Gleden var stor da vi kom ut til «Ronja» og så at hun lå på samme stad som der vi hadde forlatt henne, og stort sett var hel.. Riktignok hadde pushpiten og bomrulla fått seg en knekk, og malingen var skrapet bort noen steder. Sannsynligvis hadde hun kollidert med nabobåten under dønningene, men skadene ser ikke verre ut enn at de forhåpentligvis kan repareres raskt.
Opplevelsen har gitt oss noen tankekors, ettersom vii opplevde oss selv som rimelig uforberedte på dette.
Spørsmål som har dukket opp er blant annet disse:
Hvor dypt vann må mann ha under kjølen for å være sikker på å unngå skade hvis man tar med båten utpå havet?
De norske myndighetene oppga 200-300 meter da vi spurte dem, mens andre sier det holder med 100 meter. Utenfor Galapagos ville 160 meters dybde vært den største dybden vi kunne nådd ut til.
Hvordan får man rasktest mulig opp ankeret om natten ved et tsunamivarsel, når man er ankret både fra baueg og hekk?
Er man uansett sikker hvia man klarer å komme seg ut til sjøs på dypt vann?
Vil vil nå undersøke dette nærmere slik at vi er forberedt neste gang, selv om det vel er liten sannsynlighet for at vi vil oppleve dette en gang til, skriver Jan Morten Ruud fra Galapagos.
Har du en liknende erfaring eller tips i forbindelse med dette? Sendmailtil oss og fortell.
ARC-Bavaria-en «Lina 4» ligger nå i det nordlige Karibia, hvor de sammen med flere andre ARC-båter planlegger hjemseilas om få dager. – Vi likte oss bedre i det sydlige Karibia enn her, skriver Vigdis og Arne Inglingstad fra «Lina 4».
Anne Lise og Ståle Larsen deltar i år for tredje gang i Atlantic Rally for Cruisers (ARC). Etter to familieseilaser i 1986 og 1996, seiler Nesøy-paret i år alene med sin nye Sweden Yachts 40.
Kysten langs Panamakanalens innløp er meget skummel, med urent farvann og sjøkart med opplysninger fra før 2. verdenskrig. – Ikke seil her om natten, råder norske langturseilere.
Etter at den norske båten «Ronja» havnet midt i tsunamien ved Galapagosøyene søker familien Ruud sikker informasjon om hvordan man best mulig sikrer båt og mannskap i en slik situasjon.
ARC-båten «Escape» er ankommet Antigua, etter en flott dorado-fangst på turen fra Guadeloupe. Vel tilbake i den engelsktalende Karibia møtte de flere andre norske båter.
Mannskapet på den norske ARC-båten «Trollwind» var lite imponert over de flere av de europeiske gjestehavnene de besøkte på turen til Las Palmas. Marokkanske Agadir overrasket imidlertid positivt.
I oppsummeringen etter ARC forteller «Farfar 2»-gutta om hvordan ARC-seilasen slet godt på utstyr, tau og deler, og hvordan dette medførte at de nesten mistet et seil.
Seilerne fra «Amoress 2» venter fortsatt på resultatlisten, i håp om at de har vunnet ARC. I mellomtiden går tiden til sightseeing og bartreff med «færderstemning» om kvelden.
Familien Ruud på den norske Sun Odyssey 49 DS har 500 nm igjen til mål. Etter å ha tilbakelagt 2200 nm har familien satt opp en liste med råd til andre som vil krysse Atlanterhavet, basert på sine egne erfaringer frem til nå.
I den siste oppdateringen i bloggen til «Go Beyond» avslører mannskapet sin opprinnelige prioriteringsliste i forhold til ambisjonene. Ettersom de nå ser ut til å ligger på tredjeplass i klassen, er det «plan» tre eller fire som gjelder. Hvis alt skulle gå vest er siste utvei å dra til Rio.
Marie Ingerup er ikke mer enn 25 år, men seiler som skipper på en av ARCs aller minste båter. Britiske Annie O'Sullivan og hennes kvinner stiller i racing-klassen med en Elan 37.
På den siste oppdateringen av posisjonene ligger Lagoon 440 «Farfar II» i teten blant de norske båtene. – På beste surf har båten logget over 19 knop, skriver kamerattrioen fra Svelvik utenfor Drammen, som har blitt hjemsøkt av vågehval to ganger.
De fire om bord i «Go Beyond» nøyer seg ikke med å oppdatere loggen med posisjoner og siste seilnytt. Fritiden brukes også til å lage quiz til venner og kjente hjemme.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
