Da er New Zealand nationals ferdig med fire dager med mye vind og bølger. Jeg endte opp på 2. plass blant junior jentene, 21. plass totalt av 45 jenter og gutter. Forholdene har vært flotte her nede, utrolig bra trening på enorme bølger og mye vind, så mye vind at vi ikke seilte den ene dagen.
Dette er forhold du ikke finner inni Oslofjorden. Vi fikk bare to seilaser med vind under 5 m/s, hvor jeg hadde min beste regatta. Og ikke minst har jeg fått oppleve noe helt spesielt, å seile med delfiner, også under regattaene. Det var minst 20 delfiner som lekte seg rindt båten på en av treningsdagene, og de surfet de samme bølgene som meg. Heldigvis klarte jeg å ikke bli distrahert av delfinene under regattaen. Det var utrolig kult!
Nå er det 120 mil og 20 timer reise igjen til neste regatta, Sail Auckland 4.-7. februar. Detter er en internasjonal regatta og den største in New Zealand. Her ventes det litt mer skiftende forhold. 9. februar drar jeg hjem til kalde Norge.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
