– I 28-30 knops vind, totalt mørke og fire meter høye bølger høres et smell. Så kommer et nytt smell, og roret er borte og båten uten kontroll, forteller norske Martin Lütken, mannskap på ARC-båten «Auliana II».
BLE TAUET INN: «Auliana II» mistet roret midt på natten og måtte berges. foto: Martin Lütken/privat.
Norske Martin Lütken bor i Danmark og var med på ARC-båten som mistet roret natt til mandag. Seilas har snakket med Lütken på telefon, samt fått mail hvor han forteller han om hendelsen som spolerte ARC-deltakelsen for den tyske båten i år.
– Problemene startet først etter 15 timer problemfri seilas med gjennemsnitfart på knapt ti knop og bølgesurfing på opp til 15, i fokkeslør med fullastet båt.
Som trackingen viste var det vel kun tre eller fire av de helt store og hurtige foran oss, blant annet Swan 70 og Wally 80, på det tidspunktet vi mistet roret.
Så, ca. kl 0430 i 28-30 knops vind, i totalt mørke og fire meter høye bølger høres først et smell hvor rattet låser sig og et par sekunder senere kommer neste smell, hvoretter roret er borte og båten ute av kontrol. Seil berges og sjøredning tilkalles uten dramatikk. Umulig å si om vi var borti noe, men det føltes ikke sånn. Det er her snakk om et karbonror, noe som forklarer lydene og forløpet. Selv om roret knakk helt oppe ved skroget var det aldri fare for lekkasje.
Måtte forlate båten
Nødstyring med spinnakerbom ble diskuteret, men på en så stor båt med en ekstremt smal kjøl, virket ikke dette realistisk i den urolige sjøen. Derfor ble hele mandag brukt til å forsøke å slepe båten, men uten hell, sier Lütken, og viser til at bølgene ikke kan vurderes ut i fra de vedlagte bildene. Problemet var at båten ble kastet fra side til side med ekstreme rykk og bunnslag, hvor enten dekksutstyr eller slepetau måtte gi tapt.
Innen mørket falt på ble det besluttet å forsøke med et slep rundt masten, noe også betyr forstaget, med risiko for å
velte hele riggen. Vi var i mot dette, men det var et krav fra sjøredningskapteinen. Av sikkerhetsgrunner måtte vi derfor forlate båten.
Mislykkede slepeforsøk
Helikopter ble tilkalt fordi kapteinen på sjøredningsbåten ikke var særlig for å evakuere oss med gummibåt, selv om det var det det endte med. Også dette slepeforsøket mislyktes, og endte med nok et røket slep i skumringen. Vi var på det tidspunkt i sjøredningsbåten så, det var ikke annet å gjøre enn å etterlate båten til seg selv.
Risikoen for pirater er dessuten den største i disse farvannene, derfor slukkes AIS og lanterner. Likeledes fjernet man båtens track fra ARC's hjemmeside, men trackingen fortsetter selvfølgelig å fungere, så det nå kun er ARC og forsikringsselskapet som kjender posisjonen.
Uten personer om bord var saken herfra en forsikringssak. På vår anbefaling ble det blant annet brukt et par dager på at produsere en provisorisk nødstyringsløsning med eksternt ror til montering på hekken. I skrivende stund skal båten derfor være på vei tilbake til Gran Canaria for egen motor med personale fra et båtredningsfirma. Etter at mannskapet måtte evakuerse har båten drevet rundt 20 nm i døgnet, og med fem knops fart regner den norske seileren med at båten sannsynligvis vil være tilbake på Gran Canaria søndag.
Nå følger reparasjon, så skal eieren gjenvinne tillitten til båten. Så får vi se hva der skjer deretter. Vi vil ikke spekulere i hva som er årsaken til rorhavariet. Det er bygget tre båter på samme solide måte, og en av dem har seilt flere ganger over Atlanterhavet uten problemer. Det skal derfor i utgangspunktet ikke være noen problemer med konstruksjonen. Teoretisk kan vi jo også ha vært borti en hval, men det skal da veldig godt gjøres at den har truffet roret og gått klar av kjølen. Men vi er seilere og ikke båtkonstruktører, og overlater derfor til folkene på land å gå gjennom båten og finne ut av årsaken til at roret forsvant.
Uansett, det blir hvertfall ikke noe ARC i år, sier Lütken på telefon fra Danmark.
ARC-Båten som mistet roret, «Auliana II», er en tyskregistrert og meget hurtig JV-designet 53-fots «one off» med Christian Potthoff-Sewing som skipper. Båten er ny i år. Sammenlignet med X-50 som Lütken vanligvis seiler har 53-foteren 25 prosent mere seil, er tre fot større, og er vesentlig stivere. Båten har dog samme vekt som X-50, noe som som gir en indikasion på båtens fartspotentiale.
Martin Lütken seiler pt. på den danske X-50 «Eye2Eye» , og vant blant annet X-Gold Cup siste år og «Big boat Challenge» i år. Min funksjon er sailing Master & taktik. Tidligere er han norgesmester i H-Båd, overall seier i Færder'n med mer.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
