Det tok bare minutter etter at nødpeilesenderen var aktivisert, før hovedredningsentralen var varslet og redninsskøyta kunne sette kursen mot redningsflåten. Seilas, Båtliv og Redningsselskapet var skipsbrudne for en dag.
Et fly som nettopp hadde tatt av fra Torp fanget opp nødsignalene. Det samme gjorde hovedredningssentralen i England. Hovedredningssentralen i Bodø som tar i mot alle nødsignaler i norske farvann kunne sette i gang redningsaksjonen. Denne gang i visshet om at dette var en øvelse, igangsatt av Båtliv, Seilas og Redningsselskapet.
Om bord i flåten var Axel Nissen Lie (Seilas), Janna Nevra Aarvik (Redningsselskapet) og Jørn Finsrud (Båtliv).
I løpet av de tre timene flåten lå i sjøen, like utenfor Rakkebåene, drev redningsflåten i overkant av en nautisk mil. De to nødpeilesenderne som ble aktivisert bommet med i overkant av tre nautiske mil på posisjonen, men signaler som redningsskøyta «Askerbæringen» fanget opp fra flåten ville uansett gjort det uproblematisk å finne den nøyaktige posisjonen. Vi antar også at mer nøyaktig GPS-posisjon ville blitt oppgitt etter hvert som nødpeilesenderne hadde fått tid til å hente inn signaler fra flere satellitter.
Vi kommer tilbake med mer fra redningsaksjonen i bladene, med test av redningsflåter og en grundig rapport fra de tre timene med tre forskjellige helt forskjellige opplevelser som skibsbrudne.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
