Seilas har mottatt e-post fra gutta på «Royalwings» i New York
Vi har prøvd å følge med andre norske langturseilere som har vært på samme reise som oss rundt om i Karibien, og det kan virke som vi er den siste båten til å krysse Atlanteren tilbake til Norge. Vi er dog ikke sikre på dette. Bedre sent enn aldri har min mor alltid sagt...
4. juli
Planen var å starte overfarten i begynnelsen av juni, men nå har kalenderen allerede strukket seg til juli, og nå må vi selvsagt ta del i amerikanernes 4. juli feiring før vi kaster loss. I skrivende stund er vi innlosjert hos den Norske konsulen i Boston, Terje Korsnes, som skal ha litt av skylden for den litt sene avreisen. For slik gjestfrihet har vi ikke sett maken til! Med egne soverom og FJÆRmadrasser (så det har blitt litt for mange timer i sengen) nystekt HJEMMEbaket brød, torsk, norske reker (konen til Terje, Brigitte, er en utmerket kokk!), fri bil til disposisjon slik at vi har fått sett hele Bosten og omeng og gjort bunkringen enklere, og mer til!
Ødelagt plotter
Vi skal ikke gi Terje hele skylden for vår litt sene avgang, for det har vært mange steder i Karibia som ikke har vært så lett å forlate, ikke minst skal vel Cuba og New York ha en del av skylden for vår sene avreise. I tillegg oppdaget vi at vår Raymarine E80 hadde sluttet å fungerer når vi skulle forlate Sag Harbour, i Hamtons utenfor New York. Det var "kretskortet" til Seatalk som av ukjente grunner hadde sluttet å fungere og som måtte sendes inn til Raymarine for garantireparasjon.
Klare for stormer
Plotteren er nå på plass, noen erfarne riggere har gått igjennom riggen vår slik at vi kan føle oss trygge på at den tåler overfarten, samt at vi venter på leveransen av et Para Tech Sea Anchor som sikkert kan være kjekt å ha hvis stormene bestemmer seg for å sette oss på en prøve. Så da gjenstår det bare å overvære amerikanernes 4. juli feiring og bunkring av ferskmat før vi mest sannsynlig kaster loss 6-7 juli. Da er det rett hjem! Med en mulig pitstop på Nantuket og muligens et stopp i Irland/Scotland/England/Nederland. Så langt har vi ikke tenkt ennå. Here we go again....
Følg oss gjerne på www.royalwings.no, vi skal prøve å legge ut en nyhet hver dag over det åpne hav, så familie og venner kan følge oss og føle seg trygge på at vi fortsatt flyter.
Hilsen Kjetil Belbo, Lars Henrik Sutterud og Andreas Vik
"
ARC-Bavaria-en «Lina 4» ligger nå i det nordlige Karibia, hvor de sammen med flere andre ARC-båter planlegger hjemseilas om få dager. – Vi likte oss bedre i det sydlige Karibia enn her, skriver Vigdis og Arne Inglingstad fra «Lina 4».
Anne Lise og Ståle Larsen deltar i år for tredje gang i Atlantic Rally for Cruisers (ARC). Etter to familieseilaser i 1986 og 1996, seiler Nesøy-paret i år alene med sin nye Sweden Yachts 40.
Kysten langs Panamakanalens innløp er meget skummel, med urent farvann og sjøkart med opplysninger fra før 2. verdenskrig. – Ikke seil her om natten, råder norske langturseilere.
Etter at den norske båten «Ronja» havnet midt i tsunamien ved Galapagosøyene søker familien Ruud sikker informasjon om hvordan man best mulig sikrer båt og mannskap i en slik situasjon.
ARC-båten «Escape» er ankommet Antigua, etter en flott dorado-fangst på turen fra Guadeloupe. Vel tilbake i den engelsktalende Karibia møtte de flere andre norske båter.
Mannskapet på den norske ARC-båten «Trollwind» var lite imponert over de flere av de europeiske gjestehavnene de besøkte på turen til Las Palmas. Marokkanske Agadir overrasket imidlertid positivt.
I oppsummeringen etter ARC forteller «Farfar 2»-gutta om hvordan ARC-seilasen slet godt på utstyr, tau og deler, og hvordan dette medførte at de nesten mistet et seil.
Seilerne fra «Amoress 2» venter fortsatt på resultatlisten, i håp om at de har vunnet ARC. I mellomtiden går tiden til sightseeing og bartreff med «færderstemning» om kvelden.
Familien Ruud på den norske Sun Odyssey 49 DS har 500 nm igjen til mål. Etter å ha tilbakelagt 2200 nm har familien satt opp en liste med råd til andre som vil krysse Atlanterhavet, basert på sine egne erfaringer frem til nå.
I den siste oppdateringen i bloggen til «Go Beyond» avslører mannskapet sin opprinnelige prioriteringsliste i forhold til ambisjonene. Ettersom de nå ser ut til å ligger på tredjeplass i klassen, er det «plan» tre eller fire som gjelder. Hvis alt skulle gå vest er siste utvei å dra til Rio.
Marie Ingerup er ikke mer enn 25 år, men seiler som skipper på en av ARCs aller minste båter. Britiske Annie O'Sullivan og hennes kvinner stiller i racing-klassen med en Elan 37.
På den siste oppdateringen av posisjonene ligger Lagoon 440 «Farfar II» i teten blant de norske båtene. – På beste surf har båten logget over 19 knop, skriver kamerattrioen fra Svelvik utenfor Drammen, som har blitt hjemsøkt av vågehval to ganger.
De fire om bord i «Go Beyond» nøyer seg ikke med å oppdatere loggen med posisjoner og siste seilnytt. Fritiden brukes også til å lage quiz til venner og kjente hjemme.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
