STORT BILDE: Asbjørn Østerholt med 12, 5-kvm «Linnea» noen dager før sjøsetting.
Vi møter Asbjørn Østerholt på båtverkstedet ved Lindstøl utenfor Risør, hvor han er i ferd med å klargjøre 12,5-kvadratmeteren «Linnea» og spissgatteren «Bragd». for tur- pg regattasesongen. Som førtidspensjonert lærer bruker han det meste av tiden på båtene sine, i tillegg til at han også gir andre trebåteiere en hjelpende hånd.
Det var olderfaren til Asbjørn som startet «Lindstøl Skipsbyggeri» i 1870-årene, hvor blant annet redningsskøyta «Kragerø» ble bygd. Og regelen er klar; skal man leie opplag hos Asbjørn Østerholt må man ha trebåt. Her finnes nemlig ikke en kvadratcentimeter plast eller glassfiber.
For Asbjørn Østerholt er drift, vedlikehold og bruk, eller forvaltning, som han selv kaller det, av trebåter blitt en livsstil. Spesielt er det å bruke båtene slik de var tiltenkt en del av bevaringen, uten å konvertere dem til noe annet og mer moderne enn de opprinnelige var.
På alle sine fire trebåteter bruker han ikke mer enn 30-40 timer totalt på vårpussen.
15 år uten motor
Den 30 kvm spissgatteren ble konsturert i 1949 som den siste av T-båtene. Den ble bygd i Oregon Pine med hele bordganger hos Othar Gude Larsen i Drøbak av Erling Kristofersen, som også er kjent for Oslo-jollen og Knarren. Asbjørn Østerholt har hatt båten 1983 og har blant annet vunnet Risør Classic Regatta flere ganger med båten, som har et LYS-tall på1,10. I dag brukes «Bragd» for det meste til turseiling.
– De første 15 årene gikk den uten motor, men etterhvert ga jeg etter for familiens ønske og satte på en Yamaha i 1999, forteller risørsgutten, som i begynnelsen syntes det var vanskeligere å navigere med motor enn uten. Den nye utfordringen var propellen som stikker ut på den ene siden og gjør at båten ikke kan bakke.
– Jeg var jo vant til å seile helt inn, og måtte dermed lære meg en helt ny måte når motoren kom, ler han.
Døtrene seiler
I dag er det 12, 5-kvadratmeteren «Linnea», som for det meste brukes til regattaseiling. I hjembyen Risør har 12, 5-kvadratmeterne høy status og egen brygge i byen. Sammen med Ålesund seilforening er Risør-seilerene de mest aktive innen 12, 5 kvm-regattaseiling.
Asbjørn er aktiv regattaseiler og seiler hver eneste fredagsregattaer pluss det som måtte være av andre seilaser i området så sant han har anledning. Med seg i båten har han døtrene Astri (14) og Mari (25). – Også min eldste datter Ingrid har seilt med barnet sitt gjennom Russland, forklarer den stolte seilerfaren.
Primus motor under Trebåtfestivalen
Den tidligere læreren har deltatt aktivt i organiseringen av båter under Trebåtfestivalen i mange år. Som medlem av seilforeningen og frivillig festival-havnesjef har han hatt ansvar for at alle de påmeldte båtene får en plass de er fornøyd med i havnen.
– Det er litt av en logistikk som skal på plass, kan jeg love dere. Vi planlegger alltid utfra de som er påmeldt før fristen har gått ut. Men det kommer alltid noen etternølere, og de skal også ha plass, sier Asbjørn. Hans motto er at alle skal i havn.
Ikke tilfeldig
– Vi forsøker å finne forskjellige tema eller kategorier når vi plasserer båtene, slik som å ha meterbåter på ett sted, båter av samme konstruktør på et annet sted og så videre. Altså å finne noe spesielt som gjør at flere båter passer sammen, og å sørge for at alle båter er synlige, helst med hekken eller baugen mot land.
Plasseringen av båtene i havnen er med andre ord langt fra tilfeldig. I fjor ble skøytene plassert der hvor motorbåtene tidligere har vært, noe som bød på større utfordringer på grunn av dybde.
Det viktigste er likevel til syvende og sist at båteierne har en trygg plass. Trebåtentusiasten Asbjørn er dessuten veldig fornøyd med at masteskogen er tilbake i Risørs største festival.
Spent på 12-meterne
Til sommeren er det mellom 12 og 15 12-metere som har meldt sin ankomst til Trebåtfestivalen.
– Så mange 12-meter har det aldri vært i Risør før, og vi må finne en måte å legge disse nesten tre måter dype båtene på. Dette er dessuten proffe regattateam med sponsorer, eiere og seilere som forventer at ting fungerer. Det blir ikke bare plasseringen som skal på plass, men bespisning for mannskap og team, sier Asbjørn , som synes det er eksotisk med alle 12-meteren som kommer fra Middelhavet og Sør-Europa for å delta i Risør.
Samtidig har han lagt merke til en endring i dette med å holde klassiske trebåter også her i Norge;
– Det koster penger, og dugnadsånden er ikke hva den en gang var, desverre.
Er du i nærheten av Risør er det ingen grunn til å kjede seg selv om regnet høljer ned. Ta med familien til Acanthus keramikkverksted og lag deres eget familieservise.
Kartet stemmer ikke alltid med terrenget. Der erfarte båteier Arne Kristian Pedersen da han gikk stygt på grunn tirsdag ettermiddag, til tross for at kartmaskinen viste at det skulle være dypt nok.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
