Overfarten over Atlanteren tok 28 døgn. Dette var lenger enn beregnet, og skyldtes at gennakerfallet røk kun nooen dager etter avreise. De måtte samtidig seile lengre sør enn bergenet for å finne gode passatvinder. Ellers var mesteparten av turen preget av godt og varmt vær, som bare ble varmere etterhvert som de kom lenger sør.
Ambassadører for hjemkommunen
Turen finansieres blant annet ved reisereportasjer og frilansing for Avisa Nordland og diverse andre medier. Men samtidig som gutta sender reportasjer hjem sørger de også for å reklamere for hjemkommunen og Lofoten med blant annet visittkort og gode ord. I sommer skal de to en svipptur hjemover til Røst for å arbeide og besøke slekta. I mellomtiden er båten på land på Trinidad, hvor det skal gjøres en del reparasjoner før ferden fortsetter sørover langs Sør-Amerika i slutten av august.
– I tillegg skal båten poleres og bunnsmøres, drev og dieselpumpe skal overhales, og mye mer.
Populær nettside
«Underveis» hadde ved utgangen av mai hatt 205.409 treff på sine nettsider. – Vi har full engelsk versjon også, noe vi har igjen for, selv om det er mye arbeid. Over 30 prosent av treffene våre kommer nemlig fra utlandet, sier Rune Ellingsen.
Visum-bløff
«Underveis› kom trygt frem til Trinidad etter en seilas på 28 døgn. Der erfrarte gutta at alt oppstyret med visum var sterkt overdrevet.
– Alle som vil, kunne komme til Trinidad eller hvor de ville, og ordne seg visum her. Men det kostet 100 dollar per pers. Vi har hatt litt tull fordi man trodde at vi kunne få pengene tilbake om man reiste ut herfra før tre mnd var gått, men det kunne man ikke. Vi seilte rett inn i Chaguaramas, var i kontakt med kystvakten lenge før ankomst, og det var ingen som nevnte visum. Vi var her faktisk i to døgn før vi meldte oss hos immigration, og de nevnte ikke et eneste ord om det. Vi ankom Trinidad 11. mai, og visumfristen gikk ut 15. mai. Nå er altså alt tilbake til normalt igjen, og man betaler kun ca. 250 norske kroner for innpassering av folk og båt i hele Caricom-området.
– Men nå har vi altså satt båten på land og skal videre mot sør i slutten av august. Har drømmen om Antarktis som en stjerne på himmelen, som vi forsøker å strekke oss etter, skriver «Underveis»-gutta Rune og Finn.
ARC-Bavaria-en «Lina 4» ligger nå i det nordlige Karibia, hvor de sammen med flere andre ARC-båter planlegger hjemseilas om få dager. – Vi likte oss bedre i det sydlige Karibia enn her, skriver Vigdis og Arne Inglingstad fra «Lina 4».
Anne Lise og Ståle Larsen deltar i år for tredje gang i Atlantic Rally for Cruisers (ARC). Etter to familieseilaser i 1986 og 1996, seiler Nesøy-paret i år alene med sin nye Sweden Yachts 40.
Kysten langs Panamakanalens innløp er meget skummel, med urent farvann og sjøkart med opplysninger fra før 2. verdenskrig. – Ikke seil her om natten, råder norske langturseilere.
Etter at den norske båten «Ronja» havnet midt i tsunamien ved Galapagosøyene søker familien Ruud sikker informasjon om hvordan man best mulig sikrer båt og mannskap i en slik situasjon.
ARC-båten «Escape» er ankommet Antigua, etter en flott dorado-fangst på turen fra Guadeloupe. Vel tilbake i den engelsktalende Karibia møtte de flere andre norske båter.
Mannskapet på den norske ARC-båten «Trollwind» var lite imponert over de flere av de europeiske gjestehavnene de besøkte på turen til Las Palmas. Marokkanske Agadir overrasket imidlertid positivt.
I oppsummeringen etter ARC forteller «Farfar 2»-gutta om hvordan ARC-seilasen slet godt på utstyr, tau og deler, og hvordan dette medførte at de nesten mistet et seil.
Seilerne fra «Amoress 2» venter fortsatt på resultatlisten, i håp om at de har vunnet ARC. I mellomtiden går tiden til sightseeing og bartreff med «færderstemning» om kvelden.
Familien Ruud på den norske Sun Odyssey 49 DS har 500 nm igjen til mål. Etter å ha tilbakelagt 2200 nm har familien satt opp en liste med råd til andre som vil krysse Atlanterhavet, basert på sine egne erfaringer frem til nå.
I den siste oppdateringen i bloggen til «Go Beyond» avslører mannskapet sin opprinnelige prioriteringsliste i forhold til ambisjonene. Ettersom de nå ser ut til å ligger på tredjeplass i klassen, er det «plan» tre eller fire som gjelder. Hvis alt skulle gå vest er siste utvei å dra til Rio.
Marie Ingerup er ikke mer enn 25 år, men seiler som skipper på en av ARCs aller minste båter. Britiske Annie O'Sullivan og hennes kvinner stiller i racing-klassen med en Elan 37.
På den siste oppdateringen av posisjonene ligger Lagoon 440 «Farfar II» i teten blant de norske båtene. – På beste surf har båten logget over 19 knop, skriver kamerattrioen fra Svelvik utenfor Drammen, som har blitt hjemsøkt av vågehval to ganger.
De fire om bord i «Go Beyond» nøyer seg ikke med å oppdatere loggen med posisjoner og siste seilnytt. Fritiden brukes også til å lage quiz til venner og kjente hjemme.
Båten har vært viktig for kystfolket i all tid, og vi har en lang kyst i Norge.
Så viktig at for kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke.
Det er ikke bare seilere som kjemper mot isen I Nordvestpassasjen i år. Franskmannen Mathieu Bonnier har prestert å ro fra Grønland og gjennom passasjen til Resolute i Canada.
Solen skinner på norsk båtbransje, i alle fall om messeinteressen er en pålitelig indikator. Kl. 12.00 åpnet «Båter i Sjøen» i Sandvika - og alle utstillingsplassene er utsolgt.
Utskriftsvennlig versjon
